Økonomisk Globalisering

Økonomisk globalisering vil si at det vokser fram nye og mindre bedrifter som har hele verden som markedsplass, og derfor ikke har tilhørighet til et spesielt land

Dette er flernasjonale bedrifter som selger varene sine overalt og kjøper varer og tjenester fra den leverandøren som er billigst.

Globalisering er internasjonalisering i videste forstand

I dag for flytter varer, kapital, informasjon, kultur og mennesker over landets grenser i større omfang og i raskere tempo enn noen gang. Det som skjer et sted i verden, får stadig mer å si for enkeltmennesker, bedrifter og samfunn andre steder. Verden er nesten blitt grenseløs, og landegrensene er mindre viktige for den økonomiske samhandlingen.

Selv om globalisering har betydning for mange områder, er det spesielt innenfor økonomien at globaliseringen gjør seg gjeldende. Globalisering er også viktig for kommunikasjonen mellom to land, folk når lettere frem til destinasjoner, kort sagt har verden blitt et mindre sted å bo. Globalisering betyr ofte økt verdenshandel. Verdens handelsorganisasjon WTO fremmer globalisering ved å standardisere handelsavtaler for medlemslandene.

Tidligere byttet man ferdigvarer, mens nå må det kanskje flere land inn i bildet for å produsere kun én vare. Slik kan man produsere det man kan best og kjøpe andre tjenester fra andre land. Transporten over store avstander er billigere slik at det ikke lenger spiller så stor rolle hvor et internasjonalt selskap plasserer produksjonen sin.

Globalisering dreier seg om hvordan private bedrifter og selskaper i økende grad driver sin virksomhet over hele verdenen uhindret. Globalisering er ikke en tilstand, men en prosess. Vi kan derfor ikke med sikkerhet vite utfallet av globaliseringen dersom den fortsetter. Mange forskere har ulike påstander om hvilke konsekvenser globaliseringen fører til. Også politiske partier har argumenter for og mot globalisering. Det finnes både ulemper og fordeler.

Den største ulempen (omdiskutert om det er en ulempe eller en fordel) er at lokale politikere mister makten sin. Et multinasjonalt selskap kan true en stat med å flytte produksjonen sin fra landet hvis ikke selskapet får gjøre som det vil. Produksjonen er kanskje en viktig inntektskilde for staten. Dermed havner den i et dilemma mellom å overholde krav til miljø eller arbeidsforhold eller å beholde inntekten produksjonen gir. Globaliseringen gjør at det er likegyldig hvor produksjonen finner sted. Og et selskap er fritt til å flytte den til et land med andre krav som ikke begrenser produksjonsomfanget.

I tillegg har vi også alle de u-landene som ikke får noen fordel av globaliseringen. U-landene ligger etter når det gjelder kommunikasjonsteknologi. Mens en PC i Norge koster om lag en halv månedslønn, koster en PC i Bangladesh 8-10 årslønner. Mangel på utdanning i u-landene gjør også at de ikke får tatt del i globaliseringen. Mange mener derimot at globalisering kan være til fordel for U-landene fordi frihandelsavtaler gjør at varer kan transporteres tollfritt fra et U-land til et annet handelsområde. Det kan hende at de multinasjonale selskapene faktisk ikke bare tenker profitt, men gir U-landene gode priser for råvarene sine. Globaliseringen har naturligvis ikke utelukkende negative konsekvenser. Kommunikasjonsteknologien som gjør at vi står valgfritt om vi vil se på en lokal fjernsynskanal eller se hva som har skjedd på den andre siden av kloden, er positivt for mange. Internett er i så måte det mediet som gir flest mennesker tilgang til størst mengde informasjon på kortest tid. Samtidig kan individer holde kontakt og utveksle informasjon på tvers av landegrenser i løpet av kort tid. Reising på tvers av landegrenser har blitt billigere, spesielt med fly. Det kan allikevel synes som om dette i størst grad gjelder for land med relativt høye inntekter i forhold til prisene. Det er også store miljøhensyn i forhold til denne siden av globaliseringen. Økte utslipp av klimagasser som følge av fremveksten av transportmidler de siste 40 årene bidrar til endringer i klimaet av global karakter.